Om Holmefolket
Holmane er en gruppe holmer som består av bl.a av Rådmannsøy, Nore Holmen, Sauholmen og Svartholmen. Alle holmene er i privat eie, og blir i dag brukt som feriested for eierne.
På Rådmannsøy, eller Raadmandsøen som det heter i gamle kart og skriv, bodde Karl og Nikoline med sine 12 barn.
De som bodde på Rådmannsøy ble den gang gjerne kalt for “Holmefolket”. Dette er et nettsted laget for etterkommerne av de tolv barna i et forsøk på å samle menneskene, minnene og historien før slektstreffet 06.06.2009, og for ettertiden.
Huset 1966.
Holmane set fra Norde holmen 1970
Rådmansøy en lørdag eftermiddag i 1957
Kan du mærke norden vinden, høj sol og sommer varmt i været. Nikoline står og spejder med hånden og iført stort hvit forklæde, ved “nodre svålet står hun “og spejder imod Sjellviken, kommer der folk i dag?
Ja, der “tuter” dampen (fra by’n) 2 ganger ved Svartholmen . Og Nils løber med træsko til Havn og ror hurtigt ud for at bore Seimstrand, midt ude i sejlrennen mellem Måkholmen og Sauholmen. Båden stopper nesten helt og Nils ror så skumsprøten farer om bauen. Forventnigsfult, Hvem bliver hjulpet ned i Færingen ,Hvem er det der kommer?
Utsikt fra Nore Høyen mot Luro
Søre Holmen mot kalvehodet
Holmen med tre
Holmen
10 Kommentarer til “Om Holmefolket”
26 februar 2009 kl. 11:46
Rådmansøy en lørdag eftermiddag i 1957
Kan du mærke norden vinden, høj sol og sommer varmt i været. Nikoline står og spejder med hånden og iført stort hvit forklæde, ved “nodre svålet står hun “og spejder imod Sjellviken, kommer der folk i dag?
Ja, der “tuter” dampen (fra by’n) 2 ganger ved Svartholmen . Og Nils løber med træsko til Havn og ror hurtigt ud for at bore Seimstrand, midt ude i sejlrennen mellem Måkholmen og Sauholmen. Båden stopper nesten helt og Nils ror så skumsprøten farer om bauen. Forventnigsfult, Hvem bliver hjulpet ned i Færingen ,Hvem er det der kommer? .
26 februar 2009 kl. 18:28
Fantastisk, Mabel! En nydelig vakker skildring som lokker frem minner og en liten tåre!
04 mars 2009 kl. 12:12
Ser at flere har minner fra Holmene om bl.a. å “bora dampen”. En liten forklaring om dette å bora. Det startet at når skipperen på Dampen fikk første glimtet av huset på Rådmannsøy når han passerte Svarholmen, trakk han i fløytesnoren i styrhuset, to lange støt, som betydde at det var folk ombord som skulle i Holmene. Da var det bare å springe i Havnen eller til Naustet, kaste seg over årene og komme seg ut i fjorden for å bora. Man måtte være svært forsiktig når man skulle legge inn til skutesiden, for dampen hadde litt fart forover, dette for å ha styrefart. Så var det å holde robåten godt inn til siden samtidig som du kanskje skulle gi en hand til de som skulle ned i robåten. Men det gikk stort sett bra!!!
En gang holdt det på å gå galt.
Under krigen hadde vi også en konkurrende båt til det offisielle Dampskipsselskapet, som forøvrig het “Lindåås og Masfjorden Dampskipsselskap. Denne båten het “Prektig”. Prektig gikk ofte gjennom Holmesundet, (til daglig kaldt “sonne”!
Så, en lørdag i mars/april, noe usikkert, men Lilly var i Holmene og hadde Turid med seg, som var nyfødt. Så fløyter Prektig sør om Neset, Lilly skyndte seg til Naustet og hoppet ombord i “Storebåten”, løste fortøyningene foran og bak og la seg til å vente på at Prektig skulle stoppe. Ombord i Prektig, Dagny som stod ved rekka på båten klar til å klatre ned i storebåten. Ja, Prektig lå nesten still og Lilly rodde inntil og holdt fast slik at Dagny kunne komme seg ombord. Etter utsagn fra Dagny i ettertid, ble Lilly stående å flørte med noen tyske soldater som også var med Prektig. I alle fall, det som skjedde var at Prektig begynte å øke farten, før Storebåten var kommet klar Prektig. Keipene på Storebåten hadde kommet i press under fenderlisten på Prektig og da farten økte skjedde det fatale at Storebåten begynte å ta inn vann og gikk rundt. Noen tyskere fikk klørne i Lilly og dradd henne ombord i Prektig, mens Dagny havnet i sjøen. Det kan nevnes at Dagny var en meget flink svømmer, så hun begynte med en gang å svømme etter håndvesken som inneholdt bl.a. mye penger som hun hadde hentet i Bergen, oppgjør for salg av sauer, penger som Nils skulle ha. Hun fikk fatt i både håndvesken og den øvrige bagasjen sin og kom seg i land i Nore holmen. En av de tyske soldatene som så hva som skjedde, hoppet resolutt på sjøen for å hjelpe Dagny, men før han fikk gjort noe var hun kommet seg på land. En alvorlig hendelse som kunne sluttet så mye verre.
Klaus R.
04 mars 2009 kl. 17:38
Ja, dette er en historie jeg elsket å høre som barn. “Fortell om da storebåten gikk rundt”. Denne historien ble jeg ikke lei. Historien var dramatisk, – “tenk hva som KUNNE ha skjedd….” – og litt gøy. Det at tante Dagny svømte fra tyskeren, det var gøy. Det at mor Lilly hadde flørtet med noen tyskere, det fikk jeg også tak i, selv om det sikkert ikke var ment for mine ører. Dette var sånn som hun og tante Dagny kunne gapskratte av, når de trodde at jeg ikke hørte på.
27 mars 2009 kl. 13:25
When we look back on all this expressions from our childhood on the island of Rådmannsøy all of the feelings are comitted to sounds and smells of summer. All around the island were a lot of different sea birds. Uncle Nils was telling us children all the time that we should take care and not disturb the birds on Måkholmen.
In summertime in 1960 Arvid, Unni and I (grandchildren) got permission to sail Storebåten a little trip along the fjord. The start was very good, but unfortunately it got more windy and it became very difficult to cross the fjord with the big sail. So we took the oars and tried to row the big boat. Several hours passed and we didn’t move many meters ahead.
At last my father (who was a captain!) came with a motorboat and tugged us back. Not many words was said. All three children understood that we were not good sailors and we had a lot to learn before we got permission to sail again.
04 mai 2009 kl. 20:18
Rådmannsøyane, eller som det mer brukte navnet “Holmane” ble av oss etterkommerne oppfattet som paradiset på jord. Min far Kristoffer hadde dette å si: Holmane, ja det var et paradis om sommeren, men et hejcete om vinteren! De fleste av oss var stort sett i holmene om sommeren og opplevde sjelden høst- og vintre når stormene pep om hushjørnene og snøkavene sto som en vegg mellom hus og løe!Jeg vik forsøke å tegne et bilde av hvordan jeg opplevde en storm med orkan i bygene. Dette skjedde en helg i begynnelsen av januar i 1949 eller 1950.Jan og jeg gikk og ventet på “dampen” fordi bestemor skulle komme fra byen. Som vanlig tutet dampen så snart den fikk øye på huset, men før vi hørte lyden kunne vi se den hvite steamen som strømmet ut i forkant av skorsteinen. Ja, vi drog ut og bora dampen, fikk bestemor trygt på land og fortsatte så til Sletta. Vinden blåste sør til sørvest og hadde allerede økt ganske mye så bestemor var litt urolig for at det ville bli fungt å ro for oss.Den gangen var det butikk og meieri på slettekaien, men posten var oppe hos han Emil, omtrent vis a vis butikken til Odd Mellingen. Alle varer og post kom med dampen fra byen og skulle sorteres og plasseres på sine plasser både i posthyller og butikkhyller. Dette resulterte, selfølgelig, i at vi måtte stå i kø både i butikken og posten.Da vi endelig var klar til å dra på hjemvei hadde vinden dreid til nordvest og økt i styrke, det var jo stummende mørkt også. Da vi var kommet ut omtrent til “Rauaberget” blåste det så krarftig at vi vågde ikke å svinge over mot “Tongane”, men fortsatte frem mot Skjelvik og videre frem nesten til Vallersvåg. Så la vi baugen mot vinden og lot oss blåse baklengs sørover helt til “Brunæ”.Huff, det var en skikkelig tøff tur, vi var nok ikke så høge i hatten, det må jeg nok innrømme. Men det var nok Jan som hadde kommandoen her.Neste morgen, da vi hadde stått opp og kom ned fra lemmen, lurte bestemor om vi hadde sovet godt, Ja, det hadde vi, mente vi. Utroøig, utbrøt Nils, Han hadde vært oppe hele natten. Først hadde han vært nede ved naustet for å bjerge robåten som lå der. Han fortalte at da han skulle få båten inn i naustet blåste det så kollosalt at han bare holdt båten på rett kjøl så ble den rett og slett blåst innover. Da han kom opp igjen tente han en lampe som han satte i gangvinduet slik a det lyste nedoverbakken mot løa. I lyset fra lampen kunne han se hvordan stormen rev og slet løs bølgeb likkplatene på taket og sendte dem sørover, noen sto fast i trer, noen fant vi igjen i Krabbefjera. Mange hadde havnet i Sundet hvor de aldri ble funnet.Da vi hadde spist frokost kom Nils stormene inn og ropte at vi måtte komme oss i robåtene for Sundet var fullt med materialer. Ja, Jan løp til Brunæ for å hente sin båt og jeg ble med Nils til naustet. Vi fikk båten på sjøen og kom oss fra land og begynte å trekke plank, kledning og sperr i massevis opp i båten. (Senere ble det sagt at et sjøhus hadde blåst på sjøen ett eller annet sted.) Det var så mye at Nils fikk reparert taket på løa og hadde enda litt materialer igjen.En opplevelse som sitter i meg fortsatt, selv etter omkring seksti år!”Et paradis om sommeren – et helvete om vinteren”
26 august 2009 kl. 15:23
det var en spennende historie, farfar.
26 august 2009 kl. 15:25
den om “Storebåten som gikk under”. den båten ligger vel på havets bunn nå den.
17 oktober 2009 kl. 13:25
Etter hva jeg vet lå Storebåten ved Petternaustet i mange år, og ble mer og mer ødelagt av ver og vind. Min fetter Jan var i Holmene i 1975 og da han så hvilken tilstand båten da var i, satte han igang med å måle opp hele båten. Tehningen han laget henger på veggen i gangen hos meg.
Jeg antar den ble brukt som ved til å fyre med!
Hilsen farfar.
04 november 2009 kl. 02:03
Hei alle slæktninge.
Må kansje lægg inn nån ord eg åg.
Rådmannsøy må no va bra kjent på ein måte i bergensområde. Eg seilæ no tankbåt på kystn å e vældi mytje på vestlande å i bergensområde. Å dæ e ofte folke på tankanlæggan (spesielt på Mongstad) spør ke man heite di på dækk. Å då sei eg rådmannsøy. Å då bynn di å spør mæ ein gång om holman å førsjelli. om man e ifrå område å sånt. Dæ e ofte at ombord vi ligg på Fonnesflake tell ankers, ja kansje opp tell 2 døgn at man har løst å ta MOB-Båten å kjør tell holman. Før dæ e no itje lange stytje dit ifrå Mongstad. Mæn dæ ha no aller vørtn. Dæ e no snart 14 år sian eg va dar sist. Mæn vi seilæ no førbi dar ganske ofte å kan no sjå littegranne mæ kikkertn. Eg va no itje mæ på slæktstræffe. Dæ va no litt synd da då. Mæn ha no planlagt ein litn ferie næste år tell bergen å håpæ kansje å få tatt sg ein tur i holman ein gong tell vess dæ ha gådd. Dæ e å så næstn litt rart at di så jobbæ på rederi mett veit vældi mytje om holman å sånt. Jobbæ såsalt i Bergen Tankers. Så di har vell litt aning. Ha litt håpæ på at nån a di så styræ vældi mæ dæ hær kansje kun ha lage ett slæktstre eller nå sånt. Trur mange kun ha tænkt sg dæ å hatt hængan på væggen heime eller hatt liggan. å kansje ført opp ætter kvart så dæ kom nye tell værdn. Eg kun iallefall ha tænkt mg å hatt dæ.
PS: Vess dæ e nån så har, håpæ eg dæ e nån så kan send mg ein kopi a dæ.
Holgeir Aasvik Rådmannsøy
Nordøyvågen
8820 Dønna
eller mail:
holgeir.aasvik@hotmail.com
mvh
Holgeir Aasvik Rådmannsøy
Oldebarn av Karl & Nikoline Rådmannsøy
Barnebarn av Øyvind Thorleif Rådmannsøy
Sønn av Geir Rådmannsøy
Legg inn din kommentar